Medisinfri behandling

Fastlegen og behandlere i spesialisthelsetjenesten vil sammen med deg vurdere om dette er et egnet tilbud for deg.

Du vil bli innkalt til samtale for å kartlegge tilstanden din og behovene dine. Vi vil sammen vurdere om et medikamentfritt tilbud er forsvarlig for deg, slik at den psykiske lidelsen og plagene dine ikke forverres når du mottar tilbudet. Du får også mer informasjon om behandlingstilbudet. Vi vil snakke med deg om motivasjon og mål for behandlingen, kartlegge psykiske plager, fysisk helse og legge opp til et godt samarbeid med familie og lokale hjelpeinstanser.

Dersom du som pasient skal lykkes med et medikamentfritt behandlingstilbud er det viktig at du er motivert og klar for å jobbe aktivt med din psykiske lidelse og problemer i hverdagen din.

Et medikamentfritt behandlingstilbud bygger ofte på prinsippet om «recovery», eller «tilfriskning» på norsk. Alle skal kunne leve et tilfredsstillende liv. En person med en alvorlig psykisk lidelse skal kunne ha en god og meningsfull hverdag.

Du og behandler skal jobbe som likeverdige partnere for å nå mål som er viktige for deg. Du er ekspert på deg selv og livet ditt, og behandleren er ekspert på faget sitt. Dine erfaringer og synspunkter er viktige, og de skal tas hensyn til. Samarbeidet baseres på åpenhet og tillit. Målet er at du får kunnskaper, ferdigheter og støtte som gir deg mulighet til å ta ansvar for egne valg og ta kontroll over ditt eget liv.

Etter avsluttet medikamentfri behandling skjer videre oppfølging enten hos fastlege og kommunen eller i andre deler av spesialisthelsetjenesten.

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. De fleste personer skal under og ved avsluttet behandling ha fått utarbeidet en egen plan for å forebygge og mestre tilbakefall.

Denne planen inneholder en beskrivelse av tiltak og tjenester du har behov for av ulike instanser, rutiner og tidspunkt for evaluering, hvem som er ansvarlig for de ulike tilbudene, og hvem som eventuelt skal være din koordinator. 

Kriseplan

Du kan også avtale en kriseplan, om nyttige tiltak i kritiske faser, med en beskrivelse av varselsignaler, strakstiltak og hvem som bør kontaktes.

En kriseplan skal hjelpe deg å:

• oppdage tidlige tegn på forandring
• planlegge hvordan du kan stoppe en negativ utvikling
• fortelle deg hvordan du på best mulig måte kan søke hjelp

Planen skal være skriftlig og blir utarbeidet i samarbeid med hjelpeapparatet og dine nærmeste. Hjelpeapparatet forplikter seg til å følge denne planen.

Eksempel på kriseplan fra Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (PDF)