Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Diagnose

Angstlidelser - fobiske og panikkangst

Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander som omfatter mer enn forbigående uro eller frykt. Hos personer med en angstlidelse forsvinner ikke den irrasjonelle frykten eller uroen, og den kan bli verre over tid.

Et panikkanfall kan virke skremmende, men varer sjelden mer enn noen minutter og er helt ufarlig. Det finnes god behandling.

Les mer på helsenorge.no

Noen former for angst er forbundet med bestemte ting eller situasjoner (fobisk angst). Dersom du opplever plutselige angstanfall kalles dette panikkangst. Noen ganger kommer panikkangsten som lyn fra klar himmel, mens andre ganger er den utløst av fobiske situasjoner.

Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, og fordi angst kan fortone seg ulikt fra person til person.

Terapeuten tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker og intervensjoner som virker best for deg. Selv om symptomene kan være like, kan det være helt forskjellige årsaker til at man har utviklet angst. I tillegg er det også forskjell på hvordan personer håndterer angstsymptomer.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling, men det finnes også annet helsepersonell som kan henvise. Vi vil på bakgrunn av prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Alle henvisninger bør inneholde:         

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)        

  • Beskrivelse av den aktuelle sykehistorien og forløp hittil: debut, årsaksforhold, symptomer, aktuell behandling, forløp
  • Funksjonsbeskrivelse, arbeidssituasjon, livskvalitet og par-/familiefungering, omsorg for barn 
  • Rusproblematikk?
  • Suicidalitet?
  • Resultater av eventuelle tester (BAI/ BDI, MADRS)

Vurdering:         

  • Tentativ diagnose, selvmordsrisiko, problemforståelse, prognose.

Husk        

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten: Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet.        
 


 

Utredning

Varighet på utredning: 3-4 konsultasjoner


Behandler i sykehuset vil, tidlig i forløpet, ha fokus på å kartlegge hvordan angsten påvirker deg og hvordan den har utviklet seg over tid. For å få innblikk i dette vil behandleren være opptatt av å få svar på:

  • Hvordan påvirker angsten din funksjon i hverdagen?
  • Hvor lenge har du vært plaget med angst? 
  • Er det spesielle hendelser som har utløst angstplagene?
  • Om du også har andre samtidige psykiske plager
  • Er angsten isolert til enkelte situasjoner, eller ting?
  • Hvordan er livssituasjonen ellers?
  • Om du kjenner til andre i familien som har samme type plager

Dette inngår ofte i utredningen:

  • Din personlige historie 
  • Sykdomshistorie (anamnese)
  • Strukturert klinisk intervju

Det er krav til utredning og diagnostisering innen 6 uker etter første oppmøte. De første konsultasjonene vil derfor bli knyttet til utredning. Ved mer komplekse tilstander utvides utredning til 12 uker.



Behandling

Varighet behandling: 10-20 konsultasjoner

Det er mulig å få hjelp for angstproblemer. I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsmetoder. Du oppfordres til å ta opp uenighet eller usikkerhet med din behandler slik at dere sammen kan finne gode løsninger som er tilpasset dine behov.

Kognitiv terapi og medikamentell (farmakologisk) behandling er i hovedsak behandlingsmetodene for fobisk angst og panikkangst. Psykoedukasjon og eksponeringsbehandling kan inngå i den kognitive terapien.

Behandlingen kan gis individuelt eller i gruppe. Hva som blir valgt er også avhengig av hva du ønsker selv. 

 


Eksponeringsterapi

Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at man gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte uhensiktsmessige atferdsmønstre. Ved hjelp og veiledning lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

Psykoedukasjon

Psykoedukasjon omfatter opplæring omkring hvordan angsten kan komme til uttrykk gjennom kroppen, følelsene, tankene og overfor andre mennesker. Opplæringen vil også omfatte informasjon om hvordan dine handlinger som unngåelse kan være med på å opprettholde angsten. Ved at du får en forståelse for hva som skjer i kroppen og i tankene under et angstanfall, kan angsten oppleves som langt mindre plagsom. Kunnskap og informasjon om angst kan også gjøre det lettere å oppsøke behandling, og øke forståelsen av hvorfor behandlingen er som den er.

Medikamentell behandling

Noen trenger en kombinasjon av medikamentell behandling og psykoterapi. Det vil bli vurdert individuelt. Enkelte medikamenter er ikke anbefalt i kombinasjon med for eksempel eksponeringsterapi, fordi eksponeringen vil få mindre effekt.

Oppfølging

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi. Målet med terapi er å bli bedre på å mestre angsten, men det betyr nødvendigvis ikke at alle bekymringer blir borte. Ofte er det slik at andre plager knyttet til angsten (for eksempel hodepine eller søvnvansker) også blir bedre etter behandling.

Kontakt

Jæren DPS Poliklinikk

Kontakt Poliklinikk

Oppmøtested

Inngangen er midt på langsiden av hovedbygget (vestsiden), altså ikke hovedinngangen i nord. (Fra parkeringsplassen ved hovedinngangen kan du på utsiden av bygget gå 2 trapper ned og bort langsiden.). Poliklinikken har egen parkeringsplass utenfor avdelingen. 



Adresse

Åpningstider
  • I dag STENGT
  • Mandag 08:00 - 15:00
  • Tirsdag 08:00 - 15:00
  • Onsdag 08:00 - 15:00
  • Torsdag 08:00 - 15:00
  • Fredag 08:00 - 15:00
  • Lørdag STENGT
  • Søndag STENGT
Flyfoto av en stor bygning

Jæren DPS

Austbøvegen 16

4340 Bryne

Transport

Kollektivt: Man kan ta tog til Bryne stasjon, eller buss til Bryne busstasjon. Derfra er det ca 10 å gå til Jæren DPS. 

Kart over Jæren DPS (Google Maps)


Praktisk informasjon

Åpen besøkstid. Av hensyn til andre pasienter oppfordrer vi besøkende til å forlate posten kl.21.00.


Pårørende er velkomne til å være med på pårørendekvelden som arrangeres hvert halvår. Utenom denne, kan dere spørre deltageren om å få være med i en eller flere samtaler med behandleren. Hvis dere ønsker det, og deltageren godtar det, kan dere få en egen samtale med behandleren. 

Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.


​Jæren DPS har en kantine der det serveres salater, påsmurte rundstykker, drikke og kaffemat. Alt er egenprodusert. 

Kioskvarer:
Sjokolade/chips og lignende.
Tobakk/sigaretter og snus

Kantinen er åpen alle dager fra 09:00 til kl 13:40. Lørdag og søndag selges det kun kioskvarer.

Laboratoriet betjener hovedsakelig inneliggende pasienter, men tar også imot pasienter fra våre poliklinikker for prøvetaking. Det er en nær sammenheng mellom fysisk og psykisk helse. Blodprøver inngår som rutine i en grundig utredning ved innleggelse, og som oppfølging av medisinering og fysisk helse.
 
Åpningstid: mandag til fredag, kl. 08.00 - 11.00

Mattilbudet: Frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds. Matserveringen foregår i dagligstuen. Ved tilretteleggingsbehov avtales det direkte med din kontaktperson.

​Jæren DPS har et svært begrenset antall parkeringsplasser tilgjengelig for ansatte og pasienter/pårørende/gjester. Besøkende anmodes om å benytte offentlig transport til Bryne. Derfra tar det ca 10 minutt å gå til Jæren DPS.

Se oss på Google Maps

Bygg, innganger og parkeringsområder

Oversikt bygg, innganger og parkering

Oversikt bygg, innganger og parkering


Besøkende ved gruppepoliklinikk kan parkere på øvre parkeringsplass (P3) ved inngang gruppepoliklinikk. Kjør forbi hovedinngangen og du finner parkeringsplassen på oversiden (vis-a-vis Bryneheimen). De dagene det er grupper og kurs blir p-plassene fort fulle.  

Besøkende for Poliklinikk bes parkere på parkeringsplassen ved poliklinikken sin hovedinngang (P4).

Besøkende ved kurs/seminarer som ikke kan benytte offentlig transport bes bruke nedre parkeringsplass overfor barnehagen (P5). 

Andre besøkende bes parkere der hvor det er ledig for gjester (alle minus P3 og P4). 

Vi har én handikap-plass inngangene 1, 2 og 3. 

Det er 4 parkeringsplasser på P3 ved gruppepoliklinikk som kan benyttes for lading av el-bil hvis de ledige. De kan benyttes gratis av både ansatte og gjester ved JDPS.