Diagnose

ADHD hos voksne

ADHD står for attention-deficit/hyperactivity disorder og kjennetegnes ved uttalt oppmerksomhetssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. ADHD-diagnosen kan også stilles når symptombildet hovedsakelig er kjennetegnet ved oppmerksomhetssvikt (ADD).

Personer med ADHD har symptomer på uoppmerksomhet, impulsivitet eller hyperaktivitet. Hos jenter er uoppmerksomhet ofte mer dominerende enn hos gutter. Fastlegen kan henvise deg eller barnet ditt til videre utredning.

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.

Rundt 5 % av barn og unge har ADHD. For mange fortsetter vanskene inn i voksen alder. Jenter får ofte diagnosen senere enn gutter.

ADHD gir risiko for å utvikle en rekke ulike vansker. Derfor er det viktig å få hjelp så tidlig som mulig. Snakk med fastlegen din om du eller barnet ditt viser tegn på ADHD som går ut over evnen til å fungere i dagliglivet. Legen kan ikke sette diagnose, men henvise videre.

Det er ingen enkelt test som kan bekrefte eller avkrefte ADHD. Diagnosen blir satt etter en grundig utredning, og er basert på en helhetsvurdering. De fleste som har ADHD, har også andre vansker og tilstander.

Ulike tiltak i miljøet, ofte i kombinasjon med medisiner, kan gjøre hverdagen lettere for personer med ADHD.

Les mer på helsenorge.no

Behandlingsmetoder

Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, men også fordi diagnosen kan fortone seg ulikt fra person til person. Noen har ofte tilleggslidelser, for eksempel lærevansker, dysleksi, angstlidelser, depresjon og rusproblemer. Terapeuten tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker som virker best for deg.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men også annet helsepersonell kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av Helsedirektoratets prioriteringsveileder "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling.

Se våre rutiner for henvisning

Følgende er hentet fra nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging 

Ved mistanke om ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse må fastlegen gjøre en grundig utredning og vurdere om det er behov for å henvise pasienten videre til spesialisthelsetjenesten. Fastlegen må gjøre en selvstendig vurdering som bør inneholde:

  • Grundig anamnese med vekt på utviklingshistorie inklusive tilleggsopplysninger om skolegang, fritidsaktiviteter, interesser og andre relevante forhold for fungering i hverdagen. Hos voksne må informasjon om utdanning og arbeid innhentes.
  • Vurdering av symptomer på ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – type, omfang og innvirkning på funksjon i hverdagen.
  • Vurdering av syn og hørsel og eventuell sykdom eller medisinsk behandling som kan forklare vanskene.
  • Vurdering av tidligere og aktuelle somatiske og psykiske symptomer/plager/sykdommer.
  • Vurdering av eventuelle utviklingsforstyrrelser.
  • Vurdering av psykososiale belastninger.
  • Vurdering av andre relevante forhold, for eksempel dersom barnet har lærevansker, om det er foretatt psykologiske og/eller pedagogiske tester eller andre observasjoner.

 

Huskeliste for supplerende medisinsk utredning før utprøvende behandling med sentralstimulerende medikamenter ved ADHD

  • Pasientens navn og fødselsdato
  • Somatisk klinisk undersøkelse
  • Blodtrykk og puls
  • Orienterende nevrologisk undersøkelse
  • EKG m/tolkning
  • Blodprøver:
    • SR, Hb, Hvite m/diff.telling
    • Kreat, Urea, ASAT, ALAT, ALP, GGT, LD, TSH og FriT4. 
      (Disse er minimum, andre prøver etter klinisk vurdering)
  • Undersøkelsesdato
  • Navn på henvisende fastlege

Utredning

Det er flere andre lidelser eller tilstander som kan gi lignende symptomer som ADHD. Derfor er det viktig med en grundig utredning. For å finne ut av om det er ADHD, må vi få svar på følgende spørsmål: 

Har du oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet eller impulsivitet?

Dette får vi svar på ved å teste og intervjue deg om symptomer. Du og pårørende, eller en annen som kjenner deg godt, blir bedt om å fylle ut kartleggingsskjema. Det kan også være behov for nevropsykologisk undersøkelse i tillegg.

Har du hatt disse problemene før fylte 12 år?

For å finne ut av dette, ønsker vi å intervjue en av dine pårørende som kjente deg fra du var barn. I tillegg kan du selv henvende deg til skole, PP-tjenesten og lignende for å innhente rapporter, karakterbøker eller lignende.

Kan det forklares bedre av andre lidelser?

Derfor må vi kartlegge symptomer og ulike livshendelser som du har opplevd. Dette kan vi gjøre med ulike intervjuer, samt innhenting av informasjon fra eventuelt tidligere utredning/ behandling.

Er vanskene dine så store at det er hensiktsmessig å sette en diagnose?

Mange kan ha oppmerksomhetsvansker uten at de i større grad hemmer en i å leve et greit liv. Vi skal derfor kartlegge om symptomene skaper vansker innenfor et eller flere områder i livet.

Har du forbruk av alkohol, medikamenter eller rusmidler som kan forklare vanskene, eller som kan bidra til at eventuell behandling ikke vil fungere?

For å utelukke dette kreves det urinprøve eller blodprøve før utredning. Ved tidligere rusproblematikk eller mistanke om dette, vil vi kunne kreve dokumentasjon om rusfrihet før utredningen starter. Dette kan du selv avtale å gjøre hos din fastlege.

Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

De mest vanlige behandlingsmetodene for behandling av ADHD/ ADD er psykoedukasjon og medikamentell behandling.



 Andre behandlingsmetoder som kan være aktuelle er:

  • Ulike varianter av kognitiv basert atferdsterapi (for eksempel dialektisk atferdsterapi), i gruppe eller individuelt

  • Systematisk arbeidsminnetrening

Oppfølging

Det er avgjørende at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Mange har også oppfølging og bistand fra NAV og/eller kommunale tjenester. Dersom du behandles med medisiner, følges dette opp av fastlege etter utskrivning.